Kristeleg jaktlag på konsert i Bygland
– Me kom for å skyte synd og høyre salmevers i dur
Bygland – Det som skulle vere ein heilt vanleg torsdag med bibelstudium og børsepuss, tok ei uventa vending då det lokale kristelege jaktlaget dukka opp på konsert i Bygland – med kamuflasje, kikkert og salmebok i brystlomma.
– Me trudde det var ein lovsangskveld, men det viste seg å vere noko heilt anna. Det var elektrisk gitar og folk som dansa som om dei hadde gløymt både synd og skam, seier jaktlagsleiar og deltidsteolog, Leif Gunnar Himmelsrud medan han ladar si metaforiske bønnebørse.
Konsert med overraskingar
Konserten, som eigentleg var ein tribute til AC/DC framført av lokale tenåringar med altfor mykje fritid og tilgong på lydutstyr, fekk jaktlaget til å revurdere både teologi og taktikk.
– Me sat der og venta på at nokon skulle lese frå Johannes, men i staden fekk me “Highway to Hell”. Eg tok det som ein test frå Herren, seier jaktlagsmedlem og salmebeat-entusiast, Ruth Elida, som bestemt meiner ho såg djevelen i røykmaskina.
Jaktlaget tok grep
Etter tredje låt tok jaktlaget affære. Dei stilte seg opp i formasjon, bad ei stille bønn, og byrja å dele ut pamflettar med bodskapet “Rock er berre country med demonar”. Éitt av medlemma forsøkte endå til å konvertere lydmannen Kjetil Carolis Jore, som svara med eit skeptisk blikk og lysstråla frå ei trimma hovudlykt rett i augene på jaktlagsmedlemet.
– Me kom ikkje for å døme, berre for å skyte ned synd med kjærleik og kanskje ei lita haglesalve, seier Leif Gunnar, som no vurderer å starte kristen-bandet “Jesusjegrane”. – Eg reikner med at me sel til Myrra alt fyrste veka, seier han ivrig medan han leiter etter nummeret til Universal i telefonkatalogen.
Etterspel og nye planar
Konsertarrangøren har no innført “åndelig screening” ved ankomst, og jaktlaget har fått invitasjon til å halde “salmejam” på neste bygdefest – med lovnad om djevlefri røykmaskin og labert oppmøte.
– Me vil syne at tru og rifle-riff kan gå hand i hand, så lenge riffa er i moll og teksten handlar om frelse, seier Ruth Elida.
Me vonar at det i framtida vil vere ekstra stas å treffe jaktlaget til ein kaffikopp, og ei god røe medan me lagar ein reportasje om Myrra-plata.
